Tirsdag 14. februar 2012 ble en dyster dag for norsk presse og norsk nyhetsjournalistikk. På grensen til det komiske.
Til stadighet blir vi overøst med pompøst svada fra norske journalister og redaktører som til det kjedsommelige predikerer sin ekstremt viktige funksjon som "samfunnets vaktbikkjer" og "voktere av den frie informasjon".
Hvordan skulle det gått med oss om vi ikke hadde den alltid seriøse gravende journalistikken til Dagbladet og VG? Våre egne Woodward & Bernstein!
Tirsdag var de fullstendig tause - i time etter time. Det ble pinligere og pinligere å være vitne til. Not their finest hour, for å vri litt på Churchill.
(Avisene hadde selvsagt de obligatoriske artiklene om lavkarbodietter, kjendiser uten truse og hvilken av melodi grand prix-artistene som er mest opptatt av tekstene sine, lissom.)
Bortsett fra det var tausheten øredøvende.
Blant de få herderlige unntakene var Klassekampen (selvsagt) og etterhvert kom også trauste NRK sigende sakte etter.
![]()
![]()
Redaktøren i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, fortalte i Dagsnytt 18 at de ganske enkelt tok en telefon til informasjonsavdelingen i Oslo Tinghus. Der satt de nærmest og lurte på hvorfor ingen ringte og spurte!
NRK gikk også ut med nyheten, tidlig på ettermiddagen, etter heftig møtevirksomhet med sine jurister.
De store "vaktbikkjene", de som alltid understreker sin nyhets- og informasjonsplikt var totalt nyhetsmessig mørklagte!
I dagene før var dette den store nyhetssaken deres! Noen har lekket fortrolig etterforskningsmateriale til pressen. Hvem kan det være? Krigstyper på forsiden!
Så - når politiet de facto avslører hvem de mener de har sikre indikasjoner på er den skyldige - så er det plutselig ikke en nyhetssak i det hele tatt! Det hele var så pinlig at jeg sitter og lurer på hvordan nyhetsredaktørene hadde det, der de satt under pultene sine og avviste alle innkomne samtaler.
I Dagsnytt 18 kunne Anne Holt fritt og hemningsløst drite dem ut etter alle kunstens regler - redaktørene dukket selvsagt ikke opp der heller!
Heldigvis var de så mørklagte, tause og fraværende at vi i det minste slapp å høre patetiske klynk om "kildevernet". Det hadde blitt for mye for en normal mage å tåle....
Og - som Anne Holt påpekte - aldri har vel en kilde blitt så tydelig blåst som denne dagen!
Dagen etter ble lyset slått på igjen! Da øste redaktørene ut av seg lange ledere om hvor meningsløst og "farlig" Riksadvokatens forslag om å straffeforfølge lekkasjer i pressen var. Pressen er jo den frie informasjonens voktere, fikk vi høre.
Da ble det for mye for magen min allikevel.....
Til stadighet blir vi overøst med pompøst svada fra norske journalister og redaktører som til det kjedsommelige predikerer sin ekstremt viktige funksjon som "samfunnets vaktbikkjer" og "voktere av den frie informasjon".
Hvordan skulle det gått med oss om vi ikke hadde den alltid seriøse gravende journalistikken til Dagbladet og VG? Våre egne Woodward & Bernstein!
Tirsdag var de fullstendig tause - i time etter time. Det ble pinligere og pinligere å være vitne til. Not their finest hour, for å vri litt på Churchill.
(Avisene hadde selvsagt de obligatoriske artiklene om lavkarbodietter, kjendiser uten truse og hvilken av melodi grand prix-artistene som er mest opptatt av tekstene sine, lissom.)
Bortsett fra det var tausheten øredøvende.
Blant de få herderlige unntakene var Klassekampen (selvsagt) og etterhvert kom også trauste NRK sigende sakte etter.
Redaktøren i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, fortalte i Dagsnytt 18 at de ganske enkelt tok en telefon til informasjonsavdelingen i Oslo Tinghus. Der satt de nærmest og lurte på hvorfor ingen ringte og spurte!NRK gikk også ut med nyheten, tidlig på ettermiddagen, etter heftig møtevirksomhet med sine jurister.
De store "vaktbikkjene", de som alltid understreker sin nyhets- og informasjonsplikt var totalt nyhetsmessig mørklagte!
I dagene før var dette den store nyhetssaken deres! Noen har lekket fortrolig etterforskningsmateriale til pressen. Hvem kan det være? Krigstyper på forsiden!
Så - når politiet de facto avslører hvem de mener de har sikre indikasjoner på er den skyldige - så er det plutselig ikke en nyhetssak i det hele tatt! Det hele var så pinlig at jeg sitter og lurer på hvordan nyhetsredaktørene hadde det, der de satt under pultene sine og avviste alle innkomne samtaler.
I Dagsnytt 18 kunne Anne Holt fritt og hemningsløst drite dem ut etter alle kunstens regler - redaktørene dukket selvsagt ikke opp der heller!
Heldigvis var de så mørklagte, tause og fraværende at vi i det minste slapp å høre patetiske klynk om "kildevernet". Det hadde blitt for mye for en normal mage å tåle....
Og - som Anne Holt påpekte - aldri har vel en kilde blitt så tydelig blåst som denne dagen!
Dagen etter ble lyset slått på igjen! Da øste redaktørene ut av seg lange ledere om hvor meningsløst og "farlig" Riksadvokatens forslag om å straffeforfølge lekkasjer i pressen var. Pressen er jo den frie informasjonens voktere, fikk vi høre.
Da ble det for mye for magen min allikevel.....